Dit peppern gror…

”Da jeg satt hos teppehandleren fra Kashmir og drakk te og flørtet, ble det ene teppet etter det andre rullet ut foran mine sandalkledde føtter. Jeg ristet på hodet og sa;
– Jeg har dessverre ikke penger til disse vakre teppene. Jeg er mer av den fattige sorten.
Teppehandleren ble plutselig alvorlig. Han så på meg med sine store, brune øyne;
– Du er det rikeste menneske som har vært i denne butikken på lang tid. Du koser deg, du smiler og ler og har det gøy. Det er det sjelden mine kunder har.”

När jag var i Västsahara fick jag möjligheten att lära känna många underbara och roliga människor. Bland annat några fantastiska norskor, May-Liss som har bloggen på Malivasvarden och Eli som är skribenten av Dit Peppern Gror. Idag vill jag presentera och tipsa om just Eli på Dit Peppern Gror. En lätt galen och underbar person som verkligen tar seden dit hon kommer på allvar. Hon är journalist, presentatör, producent och mycket mer. Hon reser ofta på egen hand och det kan du läsa om på hennes blogg. Hon har också gjort en TV-serie med samma namn som bloggen, Dit peppern gror.

Hon har de senaste åren varit i mycket i Östafrika i långa perioder och rest runt helt själv. Hon har bott i stråhus på Zanzibar, bott i jordhyddor, i slummen, i gästhus och utomhus. Hos fattiga och hos rika. Hemma i Norge har hon bott i allt från husbil, till vandrarhem och på kollektiv.

Eli har fått svara på några frågor. Först funderade jag på om jag skulle översätta dem till svenska. Men så insåg jag, att lite av  Eli´s person och utstrålning då skulle försvinna. Så en norska på norska…

Vilket är ditt favoritresmål i världen?
Mitt farvorittreisemål endrer seg etter hvert som jeg reiser. Alle reiser blir satt i relasjon til hverandre og mine referanser endrer seg også etter hvert som nye erfaringer dukker opp. Jeg har vært to ganger i ørkenen det siste året. Nærmere bestemt i Siwa Oasis i Egypt. Siwa ligger fem kilometer fra Libya, i Western Desert. Oppholdet strakk seg over mer enn en måned noe som betyr at jeg kommer litt under huden på kulturen og folket som i hovedsak er berbere. Når jeg sitter i ørkenen, helt stille i sanden og se på det store stjernebilde forstår jeg hvor liten jeg er. Følelsen av uendelighet er nær og gir en kraft som er vanskelig å beskrive.

Vilken är din mest minnesvärda resa?
Da jeg, for fem år tilbake, skulle arbeidet et par uker i New Dehli i India endte jeg opp i Kashmir. Dette er uten tvil den mest minneverdige opplevelsen jeg har hatt. Ikke fordi den var positiv, men fordi den var den reisen hvor jeg møtte på flest utfordringer og ”annerledeshet”. Jeg bodde i en kashmirsk familie som var svært gjestfrie, men de bestkyttet meg så til de grader at jeg ble overvåket hvert sekund. Jeg kunne ikke begi meg ut på egen hånd og om natten sov jeg på gulvet mellom familiemedlemmene. Kashmir er et farlig sted å oppholde seg og fordi jeg var sammen med lokale fikk jeg innsikt i den vanskelige situasjonen. Kort etter jeg var reiset ble en ung gutt i familien drept da han skulle ut å kjøpe brød. Jeg har historier derfra som jeg aldri har klart å fortelle. Det er simpelthen for sterkt. Selv om jeg har vanskelige minner derfra, skulle jeg svært gjerne reist tilbake i en noe annen setting. Jeg vil aldri glemme ukene i Kashmir. Oppholdet som skulle vare et par uker, ble til seks.

Hur fick du idén till TV-serien?
Ideen til serien kom ettar at jeg hadde reist syv år i Øst Afrika og sett alt det positive som vi TV seere hjemme i Norden aldri får se. Vi får se krig og elendighet fra Afrika. Jeg adopterte Henning Mankell (svensk forfatter) sitt sitat om Afrika; Vi vet hvordan de dør, men ikke hvordan de lever! Jeg ville viste hvordan de lever, på godt og vondt, med vekt på det gode. Jeg møtte fantastiske mennesker på mine reiser gjennom Etiopia, Kenya, Malawi, Uganda og Tanzania/Zanzibar Og jeg fikk helt unike opplevelser fordi jeg reiste med lokal transport og bodde på lokale billige gjestehus. På den måten kom jeg i kontakt med dagliglivet og de lokale innbyggerne

Och om hur det gick till att sälja sig själv till Tv…
Det var en gang at Eli var på filmtreff i Florø og ville selge seg selv;
«Hvem er så du?» spør prosjektlederen i TV2. Han er vennlig, men alvorlig. I grunnen ville jeg ha svart; «Ja, si det du. Ikke vet jeg», men det er vel en heller dårlig ide etter som jeg skal selge meg inn til Norges største kommersielle kanal. Jeg retter på den røde selvstrikkede luen og får lirket frem ordet «Afrika», så er det stopp. Prosjektlederen tar ordet tilbake, før jeg igjen har trukket pusten. «Afrika, det er altfor langt borte», sier han og fortsetter og fortsetter. Jeg sitter der og ser munnen hans bevege seg, men får ikke tak i hva han sier. Jeg trekker langsomt pusten og i det han tar en pause, tar jeg ordet tilbake. «Nå er det min tur og du skal høre hva jeg gjør i Afrika». Jeg er en god historieforteller og nå triller historiene ut som baller i en bingomaskin. «Hm. Gjør du det?» sier han. «Jo, jo det var jo interessant» legger han nøkternt til. «Hvordan kan jeg vite at du egner deg foran kamera?» spør han til sist. Jeg, som akkurat i dette øyeblikk tror jeg egner meg til det meste, legger hodet på skakke og sender ham mitt beste smil. Det hjelper. «Ok. Da produserer du en pilot og kommer tilbake til meg. Takk for nå».

Vad är ditt bästa tips till andra som vill resa själv?
– Vær åpen og blid i møte med nye mennesker
– By på deg selv i form av å fortelle hvorfor du er der og hva du ønsker
– Bruk humor. De fleste mennesker forstår humor både verbalt og gjennom kroppsspråk.
– Lær deg noen gloser og gjerne noen andre skikker fra kulturen du er i. De fleste lokale blir glad om du vet noe om deres liv og kultur
– Delta i lokalt dagligliv om du har tid og anledning. Spis lokal mat på lokale steder
– Reis med lite bagasje og enkel bekledning. Da er det lettere å kaste seg rundt og endre planer
– Be de lokale om hjelp om det er noe du trenger. De er som oftest mer enn villige til å hjelpe
– Vær ydmyk og lærevillig og nysgjerrig på den nye kulturen du er kommet til
– Vis takknemlighet og spar ikke på takk
– Hils høflig og vis at du ser andre mennesker. I Norge er vi ofte knappe i forhold til å hilse. I de fleste andre kulturer er hilseritualene mer inngående
– Møter du innpåslitne selgere eller aktive menn (gjelder først og fremst kvinner) så vær bestemt, men høflig. Om passende, hjelper det ofte å bruke litt humor også i slike situasjoner
– Husk at du er fremmed og at du er på besøk hos andre. Du kan ikke oppføre deg som om du eier hele verden
– Bruk intuisjon og kjenn godt etter, om du står i en vanskelig situasjon
– HUSK; det går som oftest helt fint. Kos deg på reisen. Du er et priviligert menneske som får lov å reise ut og besøke andre steder og kulturer

Hennes 300 mil långa resa genom fyra länder på motorcykel, från Etiopien till Zanzibar, är en underbar och ärlig serie med mycket humor. Än så länge kan TV-serien bara ses av medlemmar på Sumo i Norge. Men jag har fått lov att dela med mig av TV-serien till mina svenska läsare. Se de fyra avsnitten av Dit Peppern Gror på Vimeo med lösenordet ”november”.
Avsnitt 1
Avsnitt 2
Avsnitt 3
Avsnitt 4

Translation;
The TV-profil and blogger Eli Gunnvor Grønsdal is the writter of the Norweigan blog Dit Peppern Gror. She also has a TV-show with the same name. You can read more about her and her adventures on the blog, but you can also watch the adventures on Vimeo.

Källa: [Dit Peppern Gror][Eli Gunnvor Grønsdal]
Foto: © Discovering The Planet

20

0

20

20